Kan man merke på folk at de er kristne?
Hvordan kan man merke at noen har Jesus i livet sitt? Eller er det ingen forskjell på dem som tror og dem som ikke tror? Er troen bare noe som finnes på innsiden? I Bibelen kommer det fram at det å følge Jesus skal kunne synes på utsiden. Jesus sier at andre skal kunne se at noen er hans venner. Gud kan nemlig prege oss og måten vi lever livene våre på. Det burde vært slik at en kristen er en som er åpen for å slå av en prat, en som vil hjelpe hvis man har problemer, en som er gjestfri, inkluderende og gavmild - en som ikke bare elsker sine venner, men også dem som ikke er hyggelige. Det er selvfølgelig ikke sånn at folk som ikke er kristne, ikke er bra mennesker. Verden er full av gode folk som ønsker hverandre alt det beste. Heldigvis! Vi kristne tror at Gud er opphav til alt det gode uansett. Det som gjør kristne annerledes, er at de ønsker at denne verden skal bli mer og mer lik Guds verden. Det vi gjør for å være god nabo, venn og klassekamerat, gjør vi også fordi vi hører til i Guds gode fellesskap.
Hva er de ti bud?
1) Du skal ikke ha andre guder enn meg.
2) Du skal ikke misbruke Guds navn.
3) Du skal holde hviledagen hellig.
4) Du skal ære din far og din mor.
5) Du skal ikke slå i hjel.
6) Du skal ikke bryte ekteskapet.
7) Du skal ikke stjele.
8) Du skal ikke tale usant om din neste.
9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
Hvorfor er Jesus viktig for folk?
Jesus har alltid vakt oppsikt. Han har alltid vært en som folk har hatt meninger om. Vi ser det allerede på hans egen tid, slik for eksempel Markus skildrer det: Jesus og disiplene dro ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?» De svarte: «Døperen Johannes; men noen sier Elia, og andre en av profetene.» «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Messias.» (Mark 8, 27-29)
Jesus var en helt spesiell mann. Han sa ting folk la merke til. Mange syntes det var klokt, andre ble rasende av det. Og noen lurte sikkert på hva han mente. Attpåtil gjorde han en rekke ekstraordinære ting. Det skjedde stadig noe rundt han, og folk fulgte etter han.
Alt dette gjorde at det ble mye snakk om hvem han var. Og folk ga forskjellige svar: En profet, en vis mann, en de hadde ventet på.
Og slik er det i dag også. Veldig mange har et forhold til Jesus. De erkjenner at han har levd. En del synes han sa mye klokt, at han var en læremester som er verdt å lytte til. Andre igjen holder han for et godt menneske – en som ikke bare sa lure ting, men som levde det ut, og er verdt å lære av. I teksten fra Markus ser vi at Jesus spør disiplene hvem de tror han er. Og da sier Peter at han er Messias. Det betyr at han er den jødene ventet på – den Gud skulle sende. Det som gjør Jesus veldig viktig for en del mennesker, er at de tror nettopp det: Jesus er Guds Sønn. Han er den Gud sendte for å frelse verden. Noen mennesker har det som grunnlag for livet sitt. Og da blir Jesus veldig viktig.
Hvordan ble jorda til?
Bibelen er nok ikke stedet å gå for å forklare hvordan jorda ble til. Da bør man kanskje heller gå til naturfagsbøkene. I Bibelen finnes flere fortellinger om hvordan Gud skapte jorda - og de forteller om skapelsen på hver sin måte. Det alle disse historiene sier, er at Gud skapte verden. Det finnes en god Gud som står bak alle ting. Og han skapte menneskene. De to første het Adam og Eva - men han har siden skapt mange flere: deg blant annet. For kristne trenger ikke evolusjonsteorien å være noe problem. Det kan godt hende at Gud skapte verden gjennom en utvikling. Men på et tidspunkt ble mennesket til, og mennesket er annerledes enn alle andre skapninger. Det har evnen til å kjenne Gud og hans gode tanke med alt han har skapt. Gud skapte mennesket selv - og gjorde det til noe helt spesielt. Han skapte det i sitt bilde - med en helt spesiell verdi og med mulighet til å kommunisere med Gud. Han blåste sin egen livsånde inn i det. Han gav det fri vilje - gjorde det i stand til å tenke og reflektere. Han gav mennesket evnen til å elske - og å være trofaste. Dessuten gav han mennesket ansvaret med å forvalte jorda, dvs. ta vare på den. Alt dette kan du lese om i Bibelens første kapitler.
Hva skjer når vi dør?
I for eksempel buddhismen og hinduismen har man en ganske avansert og detaljert lære om hva som skjer etter døden. Det har ikke kristendommen - vi skal derfor ikke være skråsikre - ingen av oss vet jo sikkert. Bibelen sier at vi "sovner inn" når vi dør. (Se for eksempel 1 Kor 15, 18). En gang i fremtiden skal Jesus komme tilbake som verdens konge og vekke opp alle som sover. Han skal opprette sitt rike hvor det ikke lenger er noe ondt. Livet på den "nye jorda" er et liv sammen med Gud. Bibelen snakker også om en fortapelse - en tilværelse borte fra Gud. Kristne er, og skal være, forsiktige med å uttale seg om hvem som vil få være i Guds gode rike, og hvem som eventuelt ikke får være der. Vi kjenner ikke alltid hverandres innerste tanker og tro. Det er Jesus som skal dømme verden. Heldigvis er Jesus den som elsker verden mer enn noen andre. (Det var han som skapte den, og han som døde for at verden skulle ha liv). Martin Luther sier at det er tre ting han antagelig kommer til å bli forbauset over når han kommer til himmelen: Alle de som er der som han ikke trodde ville komme dit. Alle de som ikke er der som han hadde regnet med å se. At han selv er der. Kristendom handler ikke om å dømme folk, men å tilby håp. Vi er ikke opptatt av helvete - vi er opptatt at vi, i motsetning til humanismen, har et håp om at det finnes et sted etter døden. At vi skal se de vi er glade i igjen. Og at veien dit heter Jesus.
Hva tenker Gud om kropp og sex?
Gud har skapt oss med kropp og sterkt behov for nærhet. Det er godt å bli holdt rundt og det er godt å være tett inntil noen. Vi synes ofte det er vanskelig å snakke om sex og kropp, spesielt med noen vi ønsker å være nær. Det er så personlig og det er ikke lett å finne ord. Vi sliter gjerne med å beskrive vår opplevelse av egen kropp. Men det er viktig å kunne snakke godt både om sex og kropp. Gud er en praktisk Gud. For at vårt behov for nærhet og sex skal forbli noe godt, må det beskyttes og dyrkes. Derfor snakkes det både om grenser og lengsler i Bibelen. Gud synes at sex og kjærlighet hører sammen. Det er mye kjærlighetsløs sex i verden. Kropper som er til salgs, tvang, misbruk og vilje som blir presset. Gud ønsker at fysisk nærhet skal vokse under andre forhold. Der det er kjærlighet mellom to mennesker...
Der det er ærlighet og tid til å finne ordene...
Der det er vilje til å tenke på den andre først...
Der det er løfter om trofasthet og varighet...
... der er sex en del av det gode ved å leve livene sine tett sammen. Sex er å være helt avkledd for et annet menneske. Følelser og tanker settes i gang. Kroppen begynner å leve sitt eget liv. Det kan være vanskelig å vite hva som skjer: Vet den andre hva jeg vil og liker? Vet jeg hva jeg vil og liker? Vet jeg hva den andre vil og liker? Er det i orden at jeg sier "ja"? Er det i orden at jeg sier "nei"? Sex er av de gode tingene som Gud vil beskytte, så det blir på sitt aller beste, så det er del av noe trygt og varig.
Aksepterer kirken homofile?
Når noen homofile og lesbiske har erfart avvisning og fordømmelse i møte med menighetsliv og kirke, er det noe som ikke er slik det burde være. Vi er alle skapt av Gud, enten vi er homofile eller heterofile, og vi har like stor verdi. Kirken tror ikke at menneskets verdi er avhengig av hudfarge, kjønn eller legning. Som de fleste har fått med seg, det er (minst) to syn innad kirken i denne saken. Noen synes homofilt samliv er like akseptabelt som heterofilt samliv. Andre synes det er mer problematisk. For mennesker som ikke kjenner til Bibel eller teologi, kan det være uforståelig at dette i det hele tatt er noe å diskutere i vår tid. I kirken er dette derimot en brennhet sak, og diskusjonene går rimelig kraftig. Hvis det skulle være interessant, her er en liten oppdatering av denne saken i kirken akkurat nå: Både kirken og samfunnet har tradisjonelt sagt nei til å homofile kan leve sammen. For noen år siden innførte Norge retten for homofile til å inngå partnerskap. Kirken har vært mer tilbakeholdende med å godta dette. Den har også sagt at homofile samboende ikke får være prester og diakoner osv. Det henger sammen med hvordan den har tolket Bibelen. Kirkemøtene i 1995 og 1997 vedtok å fortsette denne linjen. Den norske kirke har en lærenemnd. Den består av 20 mennesker: biskopene og noen andre teologer, og noen med andre typer utdannelse. I 2002 begynte de å jobbe med dette emnet. De har studert i 3 år, skrevet mange hundre sider, og diskutert fram og tilbake hvordan man skal forstå og bruke Bibelen i dag i dette spørsmålet. I januar 2006 kom Lærenemnda med sin uttalelse. 10 personer i lærenemnda argumenterte for at kirka skal anerkjenne homofilt samliv. 10 personer i lærenemnda fant ikke at kirka har bibelsk grunnlag for å anerkjenne homofilt samliv. Så "vanskelig" er denne saken. De er alle enige om at Bibelen er imot homofilt samliv slik det foregikk den gang. Men de er uenige om hva det betyr i dag.
De som er for, argumenterer med at nestekjærlighet er det viktigste prinsipp i Bibelen - og at homofili på Bibelens tid ikke kan sammenlignes med i dag.
De som er mot, argumenterer med at Gud skapte mann og kvinne til å leve sammen - og at homofili på Bibelens tid nettopp kan sammenlignes med i dag. Men dette er jo ikke først og fremst en politisk sak! Her snakker vi om mennesker, verdifulle mennesker som opplever at de ikke blir respektert. Derfor er det utrolig viktig at vi, samme hva vi mener om "homofili-saken", lærer av Jesus: Alle mennesker skal møtes med vennskap, respekt, ydmykhet og åpne armer.
Hva mener kirken om plastisk kirurgi?
Det er mye i verden som vil fortelle oss hvem vi bør være og hvordan vi bør se ut. Det reklameres for det ene skjønnhetsproduktet etter det andre, om hvordan alderstegn kan reduseres til det minimale, hvordan vekta kan minskes og hvordan lepper, hår og pupper kan se mer fyldige ut. Det fortelles at gjør vi bare dette, så vil vi faktisk bli lykkelige. Den mest ekstreme løsningen for å bli vakker for verden, er plastisk kirurgi. Som kristne tror vi at vi er skapt i Guds bilde. Det er ikke er tilfeldig hvem vi er, verken på utsida eller innsida. Vi er skapt som vi er, fordi Gud vil ha oss slik. Han synes vi er skikkelig fine! Ikke noe av Guds skaperverk er stygt. Dessverre er det mange som allikevel syns dårlig om seg selv. Å fikse på utseende virker som en løsning som vil vare. At denne fiksingen kan være en tung fysisk belastning for kroppen, og at de negative tankene om en selv ofte ligger dypt på innsida, kommer sjeldent i fokus. Det viktigste er å bli perfekt på utsida, får vi høre. For kirken er det viktig å være en annen stemme inn i trender som dette. Kirken vil fortelle at vi mennesker er vakre akkurat sånn som vi er, og at ulikhet gjør Guds skaperverk enda større. Ved å se på hverandre med Guds blikk, kan folk se at vi tenker godt om hverandre, og tenker annerledes om lykke. Lykke er kanskje å være den vi er skapt til å være, og vite at da er vi på vårt aller beste både overfor oss selv, andre og Gud. I Bibelen står det: "Gud ser ikke på det som menneskene ser på. Menneskene ser på det ytre, men Gud ser på hjertet." Slik ønsker vi også å se hverandre. Av og til brukes plastisk kirurgi for helsas skyld eller for å rette opp skader som hindrer livskvaliteten. I slike tilfeller kan plastisk kirurgi være et nødvendig og nyttig verktøy.
Hvordan skal jeg som kristen forholde meg til svart magi, spiritisme, tarotkort?
Ved at vi tror på Gud, så tror vi at det finnes mer enn det vi kan se med vårt blotte øye. Det ligger i troens natur at vi tror, men ikke helt vet. Vi håper på Guds godhet, og vi erfarer han i livene våre på ulike måter. På samme måte tror vi som er kristne at det finnes andre krefter i verden også, andre krefter som vi ikke kan se. Vi vet ikke helt hva disse kreftene vil oss, men vi tror ikke de er fra Gud. Gud er ikke den eneste kraften som kan ha makt i livene våre. Vi velger selv hva og hvem vi vil stole på. Det er fordi vi har fått en fri vilje. Vi har fri vilje til å velge Gud, og fri vilje til velge Gud bort. Nå er det jo ikke sånn at en nødvendigvis bevisst velger Gud bort ved å gjøre seg kjent med magien. Kanskje en "bare" syns det er spennende og vil se om det virker... En vil leke seg litt... Som kristne tror vi allikevel at dette ikke er bra for oss. Magiens verden oppfordrer ofte til skjult virksomhet, mens Gud ønsker at vi skal leve åpent med det livet og de mulighetene han har gitt oss. Som kristne vil vi leve i Guds virkelighet, ikke oppsøke krefter som ikke er fra Gud. I svart magi, i spiritisme og ved å spå i tarotkort tar vi del i en åndelig virkelighet som ikke er ment for oss, og som Gud ikke ønsker at vi skal bruke tid på eller la oss lede av. Vi trenger ikke bekymre oss for denne virkeligheten, for Gud er så mye større og sterkere. Samtidig vet vi at vi har fått en fri vilje. Det gir oss et ansvar overfor oss selv og andre til å søke Gud og hans godhet.
Hvordan kan kristne si at Gud bare er god, når det er så mange som lider i verden?
Dette er et vanskelig spørsmål. Det er ikke uten grunn at det blir kalt "det ondes problem". Opp gjennom historien har kloke folk tenkt, grublet og bedt over dette: Hva betyr det at Gud er god i en verden hvor det er så mye smerte, ondskap og kaos. Det er blitt gitt mange mulige "løsninger" eller "forklaringer". Spørsmålet henger sammen med spørsmålet om Guds allmakt, om hva det betyr at Gud er den aller sterkeste. For hvis han er den sterkeste, hvordan kan han da tillate det vonde? Er han i så fall 100 prosent kjærlig? Og finnes det også en annen kraft som har makt... Det er umulig å svare på hvordan Gud kan tillate, eller hvorfor Gud ikke tar vekk, alt det vonde. Dette kan få oss til å fortvile, for vi har behov for at ting går opp og at ting gir mening. Alt det vonde i verden har ingen mening. Men det vi kan lese i Bibelen, er at Gud allikevel velger å være i det vonde sammen med oss. Hans kjærlighet strekker seg ned til vår lidelse og fortvilelse. Historien om Jesus, er historien om en engasjert, beveget og berørt Gud. En Gud som virkelig har fått kjenne smerte, urettferdighet og mørke. Gud valgte å være i det onde, for å vise oss at han er kjærlighet og vil oss kjærlighet. Det vitner om en utrolig sterk kjærlighet at Gud velger å være i det onde for å demonstrere sin godhet for oss. Verden har mye ondt i seg. Og det kan av og til virke håpløst å tro på en god Gud. Men det er også mye i verden som er godt. Skikkelig godt. Alt det som gir oss glede, og gjør at vi aldri vil gi oss, at vi håper og tror på en bedre verden. Guds godhet er til stede både i takknemligheten og i fortvilelsen.
Har Gud en bestemt mening om alt vi skal gjøre og alle valg vi tar?
Gud setter ikke opp et bestemt livsløp for oss som vi må finne for ikke å mislykkes. Mange små og større valg er valg mellom forskjellige gode muligheter. Når kristne er opptatt av å leve livet så nærme Gud som mulig, hender det at vi havner på et feilspor. I stedet for å tro og stole på at Gud kan bruke oss der vi er, venter vi at Guds vei er knyttet til ett bestemt valg. At hans velsignelse og det gode liv handler om å åpne den rette døren, å finne ut akkurat hva han vil, hvor vi skal være og hva vi skal gjøre. Kanskje er det heller slik at Gud liker å gå gjennom livet sammen med oss? Kanskje han har mål og verdier som han ønsker at vi skal styre våre liv mot, at han håper vi vil leve et liv som minner om Jesu liv? Ikke fordi vi går i kjortel, har tolv mannlige venner som er sammen med, eller fordi vi sier "sannelig, sannelig" i begynnelsen av hver setning. Men Gud ønsker at vi skal være glad i mennesker slik som Jesus var, at vi skal elske rettferdighet slik som han gjorde, og at vi vil gi livet vårt for at andre mennesker skal komme nærmere Gud. Det er ikke de små valgene domsprofetene i Det gamle testamente er sinna for. De kritiserer at hele samfunnet slutter å tilbe Gud, holder seg til andre guder og overser de svake i samfunnet. Gud ønsker at vi skal leve livene våre i tråd med verdiene i hans rike, slik at hans kjærlighet og rettferdighet skal lede oss når vi tar små og store valg.
Har Gud en plan for mitt liv?
Av og til kan det virke litt skummelt å tenke at Gud har en plan med livene våre. Vi tenker kanskje at han vil kreve noe av oss som vi ikke klarer, eller at det å leve etter Guds vilje er å pakke ned alle egne drømmer og ambisjoner for godt. Vi tror ikke Guds vilje virker på denne måten. Gud er den som kjenner oss best. Han har lagt ned i oss drømmer, evner og vilje. Dette er sider i oss som Gud setter høyt. Han ønsker at evnene våre skal brukes i hans rike. Kanskje kan vi tenke helt omvendt om spørsmålet? Vi kan kanskje tenke at i våre drømmer finner vi en pekepinn på det Gud vil, og at de er muligheter i oss som han vil at vi skal leve ut? Vi har fått ansvar for å forvalte dette på en måte som ærer Gud, og er god for verden og våre medmennesker. Guds vilje for oss er at vi skal ta del i hans gjerning for å redde verden, og at våre valg og ønsker skal samsvare med Guds mål om rettferdighet og kjærlighet for alle mennesker. Derfor er det viktig å ta med Gud i våre ønsker og valg, å tro at Gud vil noe med oss der vi er, og lete etter muligheter for åspre budskapet om Gud.
Hva er kristendom?
Kristendom er å tro på det som Bibelen forteller. Om en Gud som skapte en fullkommen verden, men menneskene ødela det fullkomne ved å være ulydige mot sin Skaper. Forholdet til Gud ble ødelagt når synden kom inn i verden, og hele skaperverket ble preget av syndens følger. All sykdom og smerte er en følge av synden. Men Gud har gitt menneskene en ny mulighet til å oppleve en fullkommen verden. Han sendte Jesus til jorden som et menneske, Han levde et fullkomment liv, så døde Han for all verdens synd. Han sonet alt det gale som vi mennesker har gjort og kommer til å gjøre.
Hvorfor blir noen kristne så hissige av Da Vinci-koden?
Da Vinci-koden er en skikkelig spennende bok som gjerne anbefales. Men når en del kristne har hatt behov for å si noe om boka, så handler det om påstander i boka som ikke er sanne. Hvis de var sanne, ville de være ganske oppsiktsvekkende, og ha store konsekvenser for den kristne tro. Da Vinci-koden sier blant annet at Jesus egentlig var gift med Maria Magdalena, og fikk barn med henne. Deres etterkommere skal ha levd videre fram til våre dager, og fra middelalderen av vært utgangspunktet for den såkalte Sion-ordenen. Sammen skal Jesus og Maria ha grunnlagt en religion som tilba "det evig kvinnelige". I denne religionen blir den mannlige og kvinnelige guddom forent gjennom samleier mellom religionens mannlige og kvinnelige leder. Med andre ord: Jesus framstår ikke akkurat som verdens frelser og sentrum i det vi kjenner som den kristne tro, men snarere som grunnleggeren av en helt annen religion. Ut av dette kommer også å en teori om at kirka i mange århundrer har brukt alle mulige midler for å holde denne hemmeligheten skjult - noe de også gjør i Da Vinci-koden gjennom munken Silas, og hans bakmenn. Så kan en spørre: Hvorfor lage så mye oppstyr, det er jo bare en oppdiktet roman? Sant nok. Men i boka er det to forskere som kommer med disse påstandene. Og forfatteren, Dan Brown, hevder at det de to forskerne sier, er korrekt, og at de er vanlige oppfatninger blant dagens forskere. Derfor har det vist seg at en del av bokas lesere har tatt opplysningene for god fisk, og forstått romanen som en avsløring av kirka. Men når påstandene sjekkes mot seriøs forskning og historiske fakta, viser det seg at de slett ikke holder. Det er rett og slett ingen grunn til å tro på dem. Det er ikke plass til å forklare her, men sjekk gjerne ut boka "Den ukjente Jesus" av Oskar Skarsaune eller http://www.davincikoden.info/